Blog posts

 

Private klimainvesteringer og den skjelvende hånd
2021

Verena Hagspiel & Lars H. Sendstad

EU, med Norge hakk i hæl, har staket ut en kurs for å bli klimanøytrale innen 2050. Det gjøres blant annet gjennom støtteordninger og regler. Hensikten er å lede pengestrømmer inn i grønne investeringer. Men hvor lett er det egentlig å lede private aktører til å bidra til EUs Green Deal? Vår forskning viser at man ofte får problemer, når aktører tar inn over seg usikkerheten i klimapolitikken.

For å forstå problematikken, trenger vi kunnskap om hvordan man tar optimale beslutninger under usikkerhet. Forskningen på feltet startet med Myron Scholes og Fischer Blacks modell for å prise finansielle opsjoner. Modellen ble raskt benyttet og videreutviklet til å prise såkalte realopsjoner. Realopsjoner er en mulighet men ikke en plikt til å investere i et faktisk prosjekt. Det vesentlige er at man gjennom denne metoden kan prise verdien av å tilpasse seg forksjellige markedssituasjoner.

Vår forskning viser at når bedrifter kan bestemme både størrelsen og tidspunktet på investeringen, så fører usikkerhet om klimapolitikken til tidligere, men mindre investeringer. Det vil si at det er optimalt å utnytte støtteordninger mens de fremdeles er tilgjengelige, og heller kontrollere risikoen gjennom mindre kapasitet. En interessant følge av dette er at det kan være vanskelig å oppnå tilstrekkelig store investeringer i fornybarenergi innen 2050. Det er derfor viktig at man lager gode regler som sikrer at man får tilstrekkelig kapasitet innen rimelig tid.

For å motivere tidlige investeringer har det vært en rekke subsidieordninger i Europa knyttet til fornybarenergi. Disse er avgjørende for å utvikle den tilstrekkelige kunnskapen som igjen sikrer at teknologien blir konkurransedyktig. Våre analyser viser at slike tiltak er effektive så lenge politikken er troverdig. En måte å sikre en troverdig politikk er gjennom bindende internasjonale avtaler.

Slike avtaler er også en måte for myndighetene å signalisere planene fremover som reduserer usikkerheten. Her viser våre resultater at firmaer som aktivt oppdaterer framtidsscenarioene sine, basert på myndighetenes signaler, kan redusere risikoen og rettferdiggjøre en tidligere investering. Det betyr at en troverdig og klar klimapolitikk gjør støtteordninger mer effektive.

Referanser
Bigerna, S., Wen, X., Hagspiel, V., & Kort, P. M. (2019). Green electricity investments: Environmental target and the optimal subsidy. European Journal of Operational Research, 279(2), 635-644.
Dalby, P. A., Gillerhaugen, G. R., Hagspiel, V., Leth-Olsen, T., & Thijssen, J. J. (2018). Green investment under policy uncertainty and Bayesian learning. Energy, 161, 1262-1281.
Sendstad, L. H., & Chronopoulos, M. (2020). Sequential investment in renewable energy technologies under policy uncertainty. Energy Policy, 137, 111152.

Usikkerhet reduserer virkningen av elbilpolitikken
2020

Tanken på en bilpark helt uten CO2-utslipp er forlokkende, og staten har derfor satt i verk sterke økonomiske virkemidler. Men nå har suksessen blitt så stor, at finansieringen av kollektivtrafikken står i fare. Knut Arild Hareide (KrF) sier derfor at dagens bompengesystem for elbiler ikke vil være bærekraftig i fremtiden i forbindelse med en nylig fremlagt rapport.

Les mer
Politisk usikkerhet og nyheter
2019

Handelskrigen mellom Kina og USA har tatt en pustepause, men er usikkerheten borte? Vi kan bruke tekstanalyse til å måle politisk risiko og implikasjoner for den økonomisk utviklingen.

Gitt to investeringer med den samme forventede avkastningen, så vil de fleste av oss foretrekke den minst usikre. En måte å redusere volatiliteten (svingningene) i en aksjeportefølje på, er å holde en bred portefølje av aksjer. Klassisk finansteori bruker derfor aksjevolatilitet som risikomål, men hva med såkalt halerisiko? Altså, store politiske endringer som endrer rammevilkårene i økonomien.

Tsjekkia og Spania hadde for eksempel lovet gunstige strømpriser til investorer i fornybarenergi, men grunnet hurtig teknologisk utvikling ble disse subsidiene ekstremt lønnsomme og politisk uspiselige. Det ble derfor innført skatter for å redusere lønnsomheten i Tsjekkia som medførte lavere tillit til systemet og reduserte investeringer. Her hjemme ble utenlandske investorer fristet av tilsynelatende lukrative infrastrukturinvesteringer i undersjøisk gasstransport (Gassled). Tariffene ble kuttet med 90% kort tid etter investeringen. Dette medførte til flere runder i rettssystemet og et endelig tap for investorene i 2018.

Forskning har vist at politisk usikkerhet, kvantifisert gjennom tekstanalyse av nyhetsartikler, fører til lavere økonomisk vekst. Videre så kan politisk usikkerhet forklare deler av meravkastning i aksjemarkedet. Dette er kanskje ikke så overraskende gitt at de politiske forholdene legger rammebetingelsene for private investeringer.

«Heldigvis» har vi en direkte kanal inn i utformingen av den økonomiske politikken i USA gjennom Trump sin Twitter konto. JPMorgan finner at Trumps tvitring har en signifikant påvirkningskraft på amerikanske statsobligasjoner, og Bank of America Merrill Lynch finner at på dager hvor Trump tvitrer mer enn 35 ganger faller aksjemarkedet i gjennomsnitt med 9 basispunkter.

Den politiske usikkerheten kvatifisert gjennom nyhetsartikler viser ingen tegn til å avta i desember 2019. For eksempel, så ligger indeksen i USA på et høyt historisk nivå. Det er derfor trolig for tidlig å senke skuldrene.